For å vurdere om noe er sant for deg, går du da til hodet og analyserer eller leter du deg ned i hjertet og kjenner etter?

I mange år gav jeg all min cred til hjernen. Det var den som gav meg S i nesten alle fag på ungdomsskolen og veldig mange 6ere på videregående.

Den tok meg gjennom universitetet og den hjalp med forståelsen da jeg kastet meg inn i den for meg ukjente finansbransjen og aksjemarkedet.

Det var den som gjorde at jeg fikk berøm av mine foreldre. Det var den som gav meg ”flink pike” mentaliteten. Det var den som sa at jeg burde ha et annerkjent jobb. Ett jobb der den kunne gotte seg med ny kunnskap, utfordringere og problemløsning.

Jeg har alltid vært flink i matte. Hatt veldig lett for tall og i skolen elsket jeg geometri. Jeg elsket også å regne ut kompliserte naturfagsformler på videregående.

2009 skjedde derimot den absolutt største utfordringen for hjernen min, jeg ble mamma!

Oi Oi Oi Oi Oi Oi

Fra å ha vært mitt absolut viktigste verktøy, ble den nå nesten helt satt til side for et annen organ, hjertet.

gabrielofelia

Å møte den uvilkorlige kjærligheten. Å bli bevisst på hvor mye jeg kunne elske. Å være i den utrolige følelsen å holde sitt nyfødte barn i armene for förste gangen. Ren euforisk lykke.

Fra å berømme hjernen fikk jeg nå ett nytt idol, hjertet! Jeg tror hjernen ble en smule missunelig. Hjertet ble deso lykkeligere.

”Jeg kan også! Jeg er også verdt noe”.

En ny livsreise begynnte. Hjertet som hadde blitt førsømt siden barndommen ble nå sentrum for oppmerksomhet. En spirituell søken startet. Nå skulle jeg finne de rette svarene for hjertet mitt! Jeg letet og letet.

Den mest selvklare plassen, ja den glemte jeg gitt! Mitt eget hjerte.

Februar 2012. Hjernen er bedrøvet. Den har ikke blitt stimulert på flere år. Hjertet er også bedrøvet, for jeg har jo bare letet runt i alle andres hjerter. Det er ikke spesielt mye harmoni i kroppen. Den svarer med å gjøre meg trøtt og lei meg. Lite livskraft, lite glede. Jeg kjenner meg bare i godformen når jeg er med min egen familie og de aller aller nærmeste. Barna får meg heldigvis til å fremdeles føle kjærlighet, det er de jeg lever for!

April 2012. Jeg kliver inn gjennom hotellobbyn på et fancy hotell i Stockholm. Tar heisen opp. På vei mot en ny forandring.

For noen uker tilbake hadde jeg støtt på noe som het AuraTransformasjon. Jeg hadde egentlig ikke helt peiling på hva det var jeg skulle gjøre.

Jeg hadde lest en bok, ”Kristallbarn, Indogobarn og fremtidens vuxna” av Anni Sennov. Og jeg hadde vært på to ulike foredrag. MEN, mitt eget hjerte ropte så høyt og tydelig. GøR DET, GøR DET! Og jeg hørte! Forstod at jeg bare måtte gjøre det!

Skärmklipp 2015-09-21 13.53.18

Juni 2015. Det har nå gått tre år siden jeg fikk min AuraTransformasjon. Tre utrolig hendelsesrike år både sett med ytre rammer og med inre. I begynnelsen hadde jeg den spennendene prosessen å lære meg å bli kjent med mitt eget hjerte. Å finne tillit til de svarene jeg får innenifra. Respekten for mitt eget hjerte har vokst noe enormt. Det har også forståelsen for andres.

Vi har alle vår egen unike sannhet i vårt hjerte. Noen ganger har vi samme, andre ganger kan den være ulik. Men i hjertet er det alltid sannhet fyllt med kjærlighet.

Og hvordan gikk det så med hjernen?

Jo den er der fremdeles;P Den har blitt utfordret i det å bryte gamle tankemønster. Den har fått tilgang til en masse åndelig kunskap som den aldrig hadde kommet frem til på egen hand. Og den har forliket seg med at hjertet også har en viktig rolle i det som er Miriam. Så de er ett bra team nå når de har funnet balansen! :)

Vil du vite mer om AuraTransformasjon, så er du varmt velkommen å bli med når jeg den 24. september holder webinar om AuraTransformasjon sammen med min kollega Tone Røysland! Jeg vet det er lenge til, men vi har begrenset med antall plasser, så det er først til mølla som gjelder. Mer om webinaret (som er gratis by the way! :D) finner du på facebook, her

Balanseklemmer,

Miriam

Share Button